Guddommelig Kjærlighet. Utdrag fra kronologisk beretning
Sommeren 1979
OPPLEVELSEN AV GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE
Denne opplevelsen hadde jeg aldri hørt om i 1979,– bare uttrykket Love and Compassion. Men den er sentral i Spillet med Duellen mellom Gud og Satan, -og blir gitt av Gud til kandidaten som skal vinnes for å bli talsmann for enten Gud eller Satan. Duellen har tre runder. For dette bidraget har Gud alltid hatt 3. runde i alle duellene som har skjedd ved hvert 2000-årsskifte, bakover i fortiden. Og Satan alltid de to første.
Gud er rettferdig, så han gir Satan lik sjanse til å ta sine når den tid kommer. Denne settingen visste selvfølgelig ikke jeg noe om da jeg i 1979, 33 år gammel, leste jeg om en kvinne her i landet som hadde fått en spesielt god åndelig kjærlighetsopplevelse, som jeg trodde kom fra Gud. (Derfor har jeg hentet opp tekst fra den kronologiske beretningen og satt den inn i Spillet med Duellen mellom Gud og Satan, Vredens gud slik jeg fikk det kommuniserte slutten av 2023. Og da fikk det jeg sa, plutselig en konkret mening. Og var ikke bare en tilfeldig tanke, slik jeg den gang trodde):
«Jeg bestemte meg for å prøve å få det samme. Jeg mente at hvis det fantes en Gud, måtte det være mulig å oppnå kontakt uten noen mellommann fra religiøse samfunn. Jeg ville også teste det bibelske utsagnet: «Be, så skal du få, osv». For å styre unna alt som hadde med religion å gjøre, ville jeg henvende meg direkte til Gud. Og her får du det ordrett hva jeg sa med munnen — for jeg ville at jeg i alle fall skulle høre det selv: «Kjære Gud», men så kom tanken (fra Satan): «og Jesus, om nødvendig» — dermed sa jeg det også — «jeg vil gjerne oppleve guddommelig kjærlighet, som denne kvinnen jeg leste om.» Jeg var usikker på hva som var nødvendig, derfor føyde jeg til neste tanke jeg fikk (fra Satan): “jeg skal bli kristen, hvis jeg får kjærligheten først”. For jeg hadde hørt fortalt at det ga en ekstraordinær god følelse ved det. Alt dette tok jeg med, for jeg visste at dette ville jeg gjøre bare en gang, og aldri mer. Skulle jeg gjort dette idag, ville jeg ikke tatt med noe som helst fra religion, men kort og godt bare sagt at jeg ønsket meg opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse.
Skulle det være positivt svar å få, ventet jeg å få det med en gang, men det kom ikke. Etterpå hadde jeg ingen forventning om noe som helst, og ville bare legge det bak meg. Men nå fikk jeg litt angst som varte dagen ut og til neste. Og det var nytt for meg.
Guddommelig Kjærlighet.
Da jeg, i 1979, 33 år gammel, leste om en kvinne her i landet som hadde fått oppleve det hun mente var guddommelig kjærlighet, bestemte jeg meg for å prøve å få det samme. Jeg ville også teste det bibelske utsagnet: «Be, så skal du få, …». For å styre unna det som hadde med religion å gjøre, ville jeg henvende meg direkte til Gud. Og her får du det ordrett hva jeg sa med munnen — for jeg ville at jeg i alle fall skulle høre det selv: «Kjære Gud», men så kom tanken, «og Jesus, om nødvendig» — dermed sa jeg det også — «jeg vil gjerne oppleve guddommelig kjærlighet, som denne kvinnen jeg leste om.» Jeg var usikker på hva som var nødvendig, derfor føyde jeg til neste tanke jeg fikk; at jeg skulle bli kristen, hvis jeg fikk kjærligheten først, for jeg hadde hørt at det ga en ekstraordinær følelse ved det. Alt dette tok jeg med, for jeg visste at dette ville jeg gjøre bare en gang, og aldri mer. Skulle jeg gjort dette idag, ville jeg ikke tatt med noe som helst fra religion, men kort og godt bare sagt at jeg ønsket meg opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse.
Jeg ventet å få svar med en gang, men det kom ikke. Etterpå hadde jeg ingen forventning om noe som helst, og ville bare legge det bak meg. Men nå fikk jeg litt angst som varte dagen ut og til neste. Ut på ettermiddagen gikk jeg inn i fjøsen for å se til kaninene som ungene våre hadde. Jeg hadde litt vondt av dem fordi jeg ennå ikke hadde fått ordnet en plass til dem ute i sommersola. I det jeg rettet blikket mot dem, skjedde det:
Opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse
Hjertet, hele brystet, kroppen ble fylt av en Kjærlighet, Medfølelse og en Glede, så god at det er ubeskrivelig. Sammen med dette hadde jeg et «innvendig» syn av å være badet i et blekt gyllent lys.
Opplevelsen varte ca 15 – 20 sekunder før den sakte forsvant — mens jeg prøvde å holde den fast for å få det å vare lenger.
Kjærligheten og medfølelsen føltes helt klart å komme fra meg selv. Medfølelsen hadde jeg hverken tenkt på eller bedt om. Den hadde også sitt sentrum i hjertet. Jeg var så glad for at det virkelig gikk an å få oppleve dette, for egentlig hadde jeg så godt som ingen forventning om noe i det hele tatt. Jeg ville bare få slått fast om det gikk an, eller ikke. Når du får denne opplevelsen, vet du at Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse er ubetinget.
Denne opplevelsen feier vekk alle forestillinger om både fortapelse og onde ånder, om man skulle ha det. Der finnes ingen plass for slikt i denne kjærligheten. Den ga meg også en ubegrenset tillit til det som måtte skje senere. Jeg skjønte også at det meste er mulig. Heretter ble løftet om å bli kristen, både unødvendig og en umulighet. Men fordi jeg hadde lovt det, fortalte jeg ingen om opplevelsen. Det kunne kanskje bli tatt til inntekt for religionen. Men hva jeg nå hadde trådt inn på, kunne jeg aldri ha forestilt meg…
I årene etterpå levde jeg uten noen frykt eller engstelse for livet etter døden, selv om jeg ikke visste hvor det skulle bli. Jeg fikk aldri krav om tilbedelse, takk og bønn. Men takket, gjorde jeg av og til når jeg tenkte tilbake på denne ufattelige gode opplevelsen jeg fikk. Det var ikke til å unngå at jeg av og til lurte på om det var denne opplevelsen, Jesus og andre i Østen hadde fått. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe som var høyere enn det jeg hadde fått.
(Da jeg i 2023 fikk vite om Duellen, skjønte jeg at jeg hadde vært kandidat i den, og at ingen andre enn de som har vært kandidat ved hvert 2000-årsskifte bakover i tid, har fått denne opplevelsen).
Møtet med “Satan, Vredens gud.” 2012 var året da jeg for første gang fortalte om den ubeskrivelige opplevelsen jeg fikk i 1979. Da gikk startskuddet for det jeg først kalte «Programmet», for jeg var klar over det var veldig likt det Jesus i sin tid hadde fått. Men det riktige, var Duellen. Jeg hopper foreløpig over 1. Runde med Satan og delvis 2. Runde. Men for den grimme kontrasten sin skyld mellom Gud og “Satan” tar jeg med “Møte med Satan, Vredens Gud,”slik det ville vært, om det ikke hadde vært et spill, men at han hadde eksistert.
2. Runde i Duellen. 20116
Ledet vekk fra Gud av Satan, Vredens gud
Helt fra barndommen hadde Johannes 3.16, “for så har Gud elsket verden” osv…. gitt en assosiasjon til Jesus, uten at noen spesiell hendelse hadde vært knyttet til det. Men det var hendte det et par ganger at jeg våknet midt på natten, lå en stund – og kikka så på digitaluret med røde tall. — 3.16 viste den. Pussig, men en tilfeldighet, tenkte jeg. Ca tre måneder senere skjedde det på nytt. Tilfeldighet, tenkte jeg atter en gang. Men samtidig syntes jeg det var litt merkelig, noe urovekkende.
Internettopplegg ved. Ubetinget kjærlighet.Etter den ufattelige opplevelsen i 1979 hadde jeg aldri behov for noen slags menneskelig terapi for noe som helst, og heller ikke nå mens dette skjedde. Men jeg var nyskjerrig på hva andre hadde fått erfare av åndelige opplevelser. Så da jeg fant et opplegg på internettet om ubetinget kjærlighet, og som kunne eliminere ting jeg sagt eller gjort mot andre, men aldri fått anledning til å beklage, eller be om unnskyldning for, prøvde jeg det. Temaet kom som en setning skrevet på lys grå bakgrunn i synsfeltet, — lys våken med lukkede øyne. Noen få bokstaver i midten dannet ord som ga et hint om den aktuelle hendelsen. Resten gikk over i kruseduller ut mot endene. En dag var det tomt, ingenting på den grå «tavla». Intetanende om hva som skulle hende den natta, gikk jeg og la meg.
“Møtet” med Satan, religionenes “Vredens gud”
Jeg drømte at jeg kom inn på kjøkkenet og oppdaget til min forferdelse at tre svære, levende fisker snodde seg på golvet: En steinbit, ei brosme og ei lange. Jeg var i villrede om hva jeg skulle gjøre for å få dem skjult og vekk. Da jeg snudde meg, så jeg at steinbiten hadde kommet seg opp veggen og var på tur ut av vinduet som sto vannrett åpent. Jeg måtte få tak i den — få den inn, slik at ingen oppdaget dette forskrekkelige tilfellet. Fikk tak i nakkeskinnet, som kjentes tørt, bar den ut på badet og la den med hodet over sluken,— fant en kjepp og slo den i hodet. Straks begynte det å piple blod rett ut av skinnet over hele hodet og sildret ned i sluken. Til slutt hørte jeg bare pustelyder, som fra et åpent rør — og nå endte drømmen brått!
Det var som om en luke i helvete var blåst opp av en glofarget stormvind av skrekkinnjagende djevelskap — som traff meg i hodet, raste gjennom kroppen med et høyt vindbrøl som forsvant i et sjooo— og jeg lå der i sjokk, livredd, lamslått! Herre Gud, sa jeg stilt. Jeg ble liggende en stund for å komme meg til hektene igjen, og kikket så på klokka: Og der, med røde tall lyste 3.16 mot meg. Da gikk det opp for meg at nå skulle jeg til pers – bli kristen, som jeg hadde lovt. Det var fælt — fortvilende…Det jeg etter 1979 betraktet som en umulighet, skulle jeg nå tvinges til…
Hadde jeg fått oppleve dette som den jeg var før Opplevelsen i 1979, og uten noen foranledning bare fått dette, ville jeg antakelig vært så vettskremt for å skulle få et slikt besøk igjen, at jeg hadde mistet forstanden, vært i panisk redsel for å dø, – resten av mitt liv. Men her var det at Opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse ble et ankerfeste som reddet meg.
Nå fulgte et vedvarende krav om gå til en prest og bli kristen, slik jeg hadde lovt. Hånende og spottende drømmer om natten fordi jeg nektet. Siste drømmen ble så skremmende at jeg ikke våget lenger å nekte, men bestemte meg for å få det unnagjort. Det var en ydmykelse så enorm at den er vanskelig å beskrive. …Fortsettelse følger