Sommeren 1979
OPPLEVELSEN AV GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE
Ut på ettermiddagen gikk jeg inn i fjøsen for å se til kaninene som ungene våre hadde. Jeg hadde litt vondt av dem fordi jeg ennå ikke hadde fått ordnet en plass til dem ute i sommersola. I det jeg rettet blikket mot dem, skjedde det:
Hjertet, hele brystet, kroppen ble fylt av en Kjærlighet, Medfølelse og en Glede, så god at det er ubeskrivelig. Sammen med dette hadde jeg et «innvendig» syn av å være badet i et blekt gyllent lys.
Opplevelsen varte ca 15 – 20 sekunder før den sakte forsvant, og jeg prøvde å holde den fast for å få det å vare lenger.
Kjærligheten og medfølelsen føltes helt klart å komme fra meg selv. Medfølelsen hadde jeg hverken tenkt på eller bedt om. Den hadde også sitt sentrum i hjertet. Jeg var så glad for at det virkelig gikk an å få oppleve dette, for egentlig hadde jeg så godt som ingen forventning om noe i det hele tatt. Jeg ville bare få slått fast om det gikk an, eller ikke. Når du får denne opplevelsen, vet du at Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse er ubetinget.
Denne opplevelsen feier vekk alle forestillinger om både fortapelse og onde ånder, om man skulle ha det. Der finnes ingen plass for slikt i denne kjærligheten. Den ga meg også en ubegrenset tillit til det som måtte skje senere. Jeg skjønte også at det meste er mulig. I årene etterpå levde jeg uten noen frykt eller engstelse for livet etter døden, selv om jeg ikke visste hvor det skulle bli. Jeg fikk aldri krav om tilbedelse, takk og bønn. Men takket, gjorde jeg av og til når jeg tenkte tilbake på denne ufattelige gode opplevelsen jeg fikk.
Det var ikke til å unngå at jeg av og til lurte på om det var denne opplevelsen, Jesus og andre i Østen hadde fått. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe som var høyere enn det jeg hadde fått. Slik tenkte jeg da, men;
(Da jeg i 2023 fikk vite om Duellen mellom Gud og “Satan”, skjønte jeg at jeg hadde vært Gud sin kandidat i den, og at ingen andre enn de som har vært kandidat ved hvert 2000-årsskifte bakover i tid, har fått denne opplevelsen).
2. Runde i Duellen. 2016: Husk at Satan eksisterer ikke, men var en rolle Gud selv tok for å holde oss skyldfri i forhold til ham selv, når han ikke kunne få oss fra å gjøre ondt mot andre mennesker. Vise oss at noen av oss ville bli som Satan, bruke den sterkestes rett, og tvinge de gode og snille til å krige for seg. Når vi bare fikk gjøre som vi ville lenge nok, ville det gå helt galt, som det nå gjør. Vil du ha fred, så gi videre Melding fra Gud. Da tar han over og stopper de onde, og gir oss fred og rettferdighet. Alt annet nytter ikke
Ledet vekk fra Gud av Satan, Vredens gud
Helt fra barndommen hadde Johannes 3.16, “for så har Gud elsket verden” osv…. gitt en assosiasjon til Jesus, uten at noen spesiell hendelse hadde vært knyttet til det. Men det det et par ganger at jeg våknet midt på natten, lå en stund – og kikka så på digitaluret med røde tall. — 3.16 viste den. Pussig, men en tilfeldighet, tenkte jeg. Ca tre måneder senere skjedde det på nytt. Tilfeldighet, tenkte jeg atter en gang. Men samtidig syntes jeg det var litt merkelig, noe urovekkende.
Etter den ufattelige opplevelsen i 1979 hadde jeg aldri behov for noen slags menneskelig terapi for noe som helst, og heller ikke nå mens dette skjedde. Men jeg var nyskjerrig på hva andre hadde fått erfare av åndelige opplevelser. Så da jeg fant et opplegg på internettet om ubetinget kjærlighet, som skulle kunne eliminere ting jeg sagt eller gjort mot andre, men aldri fått anledning til å beklage, eller be om unnskyldning for, så da prøvde jeg det. Temaet kom som en setning skrevet på lys grå bakgrunn i synsfeltet, — lys våken med lukkede øyne. Noen få bokstaver i midten dannet ord som ga et hint om den aktuelle hendelsen. Resten gikk over i kruseduller ut mot endene. En dag var det tomt, ingenting på den grå «tavla». Intetanende om hva som skulle hende den natta, gikk jeg og la meg.
MØTET MED “SATAN”, RELIGIONENES “VREDENS GUD”. HUSK AT SATAN EKSISTERER IKKE, MEN VAR EN ROLLE I DETTE SPILLET GUD LAGET FOR OSS.
Jeg drømte at jeg kom inn på kjøkkenet og oppdaget til min forferdelse at tre svære, levende fisker snodde seg på golvet: En steinbit, ei brosme og ei lange. Jeg var i villrede om hva jeg skulle gjøre for å få dem skjult og vekk. Da jeg snudde meg, så jeg at steinbiten hadde kommet seg opp veggen og var på tur ut av vinduet som sto vannrett åpent. Jeg måtte få tak i den — få den inn, slik at ingen oppdaget dette forskrekkelige tilfellet. Fikk tak i nakkeskinnet, som kjentes tørt, bar den ut på badet og la den med hodet over sluken,— fant en kjepp og slo den i hodet. Straks begynte det å piple blod rett ut av skinnet over hele hodet og sildret ned i sluken. Til slutt hørte jeg bare pustelyder, som fra et åpent rør — og nå endte drømmen brått!
HUSK AT HELVETE, DØDSRIKET OG FORTAPELSEN EKSISTERER IKKE. DET VAR ET SPILL SOM NÅ ER SLUTT.
Det var som om en luke i helvetes purgatorium, (kammer) var blåst opp av en glofarget stormvind av skrekkinnjagende djevelskap, — traff meg i hodet, raste gjennom kroppen med et høyt vindbrøl — og jeg lå der i sjokk, livredd, lamslått! Herre Gud, sa jeg stilt. Jeg ble liggende en stund for å komme meg til hektene igjen, og kikket så på klokka: Og der, med røde tall lyste 3.16 mot meg. Da gikk det opp for meg at nå skulle jeg til pers – bli kristen, som jeg hadde lovt. Det var fælt — fortvilende…Det jeg etter 1979 betraktet som en umulighet, skulle jeg nå tvinges til…
Hadde jeg fått oppleve dette som den jeg var før Opplevelsen i 1979, og uten noen foranledning bare fått dette, ville jeg antakelig vært så vettskremt for å skulle få et slikt «besøk» igjen, at jeg hadde mistet forstanden, vært i panisk redsel for å dø, – resten av mitt liv. Men her var det at Opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse ble et ankerfeste som reddet meg.
Nå fulgte et vedvarende krav om gå til en prest og bli kristen, slik jeg hadde lovt. Hånende og spottende drømmer om natten fordi jeg nektet. Siste drømmen ble så skremmende at jeg ikke lenger våget å nekte, men bestemte meg for å få det unnagjort, – gå til presten og be om å bli kristen. Det var en ydmykelse så enorm at den er vanskelig å beskrive. Etter at presten hadde sagt sitt, ble jeg avvist av «Satan» med et syn for åpne øyne av en brefront i hvitt, gråtoner og sort. Dagen etter: Et syn ned i Dødsriket, – en knelende skikkelse vendt mot meg, – sammen med de forferdelige følelsene av Fortapelsen. Senere måtte jeg plukke av meg all den kristendommen som «Satan» ville tvinge på meg.
Slik ville Satan ha gjort det, om han hadde eksistert. Spillet er slutt, og ingen vil heretter få oppleve dette som jeg gjorde. Men Gud laget dette spillet der han selv måtte ta denne tunge rollen som Satan, Vredens gud. Så hvis du tenker å bli religiøs, så ikke gjør det. For ettersom Gud styrer oss alle, kommer du til å plage Gud med å være Satan for deg. Forlat derfor heller din religion og gi videre “Melding fra Gud”. Da vil han redde deg fra å bli skadet eller drept, resten av ditt liv. Om så i en atomkrig vil du bli reddet. Og du får fulle rettigheter i Paradiset som allerede nå er under gjenoppretting. Du får nå samme beskyttelse og rettigheter som du vil få når Paradiset er fullt gjenopprettet. Når du gir Meldingen videre til andre, gir du samtidig dem også muligheten for redning.