MELDING FRA GUD

GOD NYHET

Torsdag 14. mai. 2020, kl. 05.00.
«MELDING FRA GUD.
DERE ER STYRT AV DERES FORELDRE,
SLEKT ELLER VENNER, SOM ER GÅTT BORT.
ALLE ER STYRT AV MEG»

Søndag 17. mai, 2020, kl. 05.00:
«HERETTER SKAL DERE VITE
AT DERE ER SKYLDFRI I DET DERE GJØR.»

Jeg hadde akkurat våknet da denne utrolige overraskende meldingen kom. Med en vennlig, mild og rolig stemme uten lyd, kom meldingen som tanke, like sterk og med karakter, som med lyd. Hvert ord fylte hodet mitt.

Årsaken til at jeg fikk meldingen, er at jeg fikk opplevelsen Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse, The Experience of Divine Love and Compassion sommeren 1979. (noen ganger bruker jeg forkortelsen, DL&C )

Ved veis ende…
Det streifet meg aldri at denne støtten kunne være mulig å få til å publisere det jeg har visst og skrevet på i to – tre år. Samtidig, og ironisk nok, skjønte jeg snart at selve påstanden om å ha fått melding fra Gud, kunne være nok til å plassere meg ved veis ende hva gjelder behov for oppmerksomhet, forvirring og galskap. Men det er ingen av delene. Hadde dette vært oppspinn fra meg, hadde karakteristikken vært vel fortjent. Oppmerksomheten jeg vil ha, er for betydningen av meldingen og det jeg har opplevd i denne forbindelse. Ikke for meg selv.
_____________________________________________________________________

01.08. 2022. Når jeg spør styreånden min: Hvordan er det mulig for Gud å styre oss alle samtidig, minner han meg om dette sitatet av den tyske atomfysikeren, Max Planck:
“Som en mann som har viet hele sitt liv til den mest klare vitenskapen, til studiet av materie, kan jeg fortelle deg som et resultat av min forskning om atomene så mye: Det er ingen materie som sådan! All materie oppstår og eksisterer bare i kraft av en kraft som bringer partiklene til et atom til vibrasjon og holder dette minste solsystemet til atomet sammen. . . . Vi må anta bak denne kraften eksistensen av et bevisst og intelligent sinn. Dette sinnet er matrisen til all materie.”

― Max Planck, The New Science
————————————————————–
MERK: RESTEN AV TEKSTEN ER UNDER REDIGERING

Siste nytt: Fikk politiet på døra.

Den 5. Juli kom politiet og inndro alle mine våpen; jaktvåpen og pistoler som jeg har hatt helt fra min ungdom. Alt lovlig registrert med våpenkort og forsvarlig oppbevart. Jeg er medlem i Harstad Pistolklubb. Årsaken var angivelig bekymringsmeldinger de hadde fått fra folk på Grytøya etter at jeg hadde hengt opp plakater med henvisning til nettsiden og “ditt manifest”, som politiet har valgt å kalle beretningen min. Ettersom jeg er styrt av min far, hersket det frykt for hva han kunne finne på å styre meg til med 8 våpen tilgjengelig. Dermed har politiet i Harstad satt meg i bås med Anders B Breivik; utilregnelig og potensiell drapsmann.

Arbeidskniven jeg hadde i beltet, ba de meg levere fra meg. Politifolkene oppførte seg eksemplarisk og fulgte bare ordre. I forhold til mitt oppdrag; å bringe videre Melding fra Gud og hva jeg har opplevd i den forbindelse, var dette helt absurd. Krenkelsen og ydmykelsen jeg følte, var veldig ille.

Jeg vil ikke ha et slikt stempel på meg, men er maktesløs ettersom jeg ikke får vite hvem som kom med meldingen, slik at jeg kan få oppklare det som er misforstått. Denne mistilliten plager meg. Jeg ville at aviser skulle få tilgang til denne saken, men den er unntatt offentlighet. Derfor håper jeg at de som kjenner meg bedre, vil snakke med politiet slik at de skjønner hvilken stor tabbe de har gjort, og at jeg kan kan få våpnene tilbake. Politiet har alltid hatt stor respekt og tillit fra meg, og de er også tjent med tillit fra folket. …fortsettes

23. august 2022. Følgende hendelse har jeg ikke lagt ut før nå:
Vitenskap
Mønsteret med Sannhet/ forkastelig fortsetter, (se kronologisk tekst) som Divine Love and Compassion — kontra Fortapelsen, forkastelig. Ting som hender meg har nå dreid mot fysikk/vitenskap. Her følger to «meldinger» med hver sin tilsynelatende revolusjonerende betydning for oss mennesker.

TORSDAG 27.01.2022 kl. 0700
Akkurat i overgangen søvn/våken tilstand, med lukkede øyne så jeg på en lys grå bakgrunn i mitt indre synsfelt, med denne setningen skrevet med maskinskrift — og på engelsk:

The proton makes sound clicks as it switches out and in of inertia…

Jeg sto opp, gikk på datamaskinen og skrev det ned. Dette hadde aldri før streifet tankene mine — det var helt fremmed for meg! Men er dette tillatt og i samsvar med kvantefysikk/mekanikk?

Tirsdag 5. april, 2022 kom enda en «melding» på samme måten:
«Del av en eldre elektrisk varmeovn kan nå brukes til primus, eventuelt i områder uten elektrisk strøm» — «du bør ta kontakt med Leger uten grenser» — Jovisst! 🙂 — Forkastelig. Nå kilte det rundt nesen.

En tid etterpå fikk jeg forklaringen:
Kommunikasjonen vår, med klikk i høyre og venstre øre for hhv ja og nei, hadde jeg helt fra begynnelsen gått ut fra at ånden framkalte med trykkforandringer. Men knekklydene jeg hører i forskjellige fysiske ting som vegger, bord, stoler, vedkassen, i lyktestolper av stål og liknende — som bekreftelser fra hjelpeånden, tett i bakkant på spørsmål jeg stiller, har vært et mysterium hvordan det er mulig. Men nå forteller han meg at lydene både i ørene og de andre tingene fremkalles, alt etter styrke og varighet, ved at ånden får større eller mindre atomgrupper til å oscillere ut og inn av inertia (treghetssystemet).

Gud har hele tiden vært vår læremester i vitenskap, alt vi gjennom årtusener har lært. Nå får vi et tilbud om å akseptere eksistensen av ånd, og mulighet til å utforske hva Gud, gjennom styreånden, ønsker å gi oss av ny teknisk utvikling. Derfor ønsker jeg at interesserte fysikere vurderer det jeg har å fortelle, og kanskje stiller døra på gløtt for åndsvitenskap. Om noen vil ta kontakt på e-post eller telefon, lover jeg å ikke dele e-postadressen eller telefonnummer med andre, uten skriftlig tillatelse.

19. august, 2022 Kundalini.
Følgende tekst om dette temaet har jeg ikke skrevet noe om før nå. Det tilhører temaet “Styringen” og demonstrasjonene jeg fikk i tiden etter Lanzarote. (se lenger ned i kronologisk del av beretningen). Det er så viktig at jeg plasserer det nå øverst en tid, før jeg flytter den dit den egentlig skulle høre til; i den kronologiske delen om styringen.

Religionens gud må forkastes
Religionen, og religionens forestilling om gud er basert på fortapelsen, usannheten man skal våge å forkaste. De religiøses gud eksisterer rett og slett ikke. Han kan forkastes sammen med Fortapelsen.

Det er den Sanne, Rettferdige Kjærlighetens Gud vi nå skal få kjennskap til, – som vil gi oss fred, videre teknisk og og åndelig utvikling og med seksualiteten som den største glede og nytelse i livet.

_____________________________________________________________________________________________________

05.05.2022. Min kommentar to år senere.
Dette var faktisk DOMMEDAG. Den kom på vår største festdag i året, selveste Nasjonaldagen, 17. Mai, 2020 – men ingen brydde seg – og Gud fortsatte sitt teater med å styre oss i kampen om makt. Det virker som om ingen har brydd seg med å spre Melding fra Gud. Det er et tilbud om amnesti fra straff for maktmisbruk som vi har begått mot hverandre i lang tid. Himmelen finnes ikke. Heller ikke noe helvete, annet enn det vi skaper for oss selv her på Jorda.

21.07.2022
Beretningen om hva jeg har opplevd, og fått av åndelig viten i forbindelse med denne ufattelige opplevelsen, DL&C, skrev jeg først kronologisk helt fra barndommen av. Den finner du lenger ned på siden og bør kanskje lese aller først. Men da jeg fikk Melding fra Gud, 14. mai, 2020, en måned før jeg skulle prøve å publisere beretningen, måtte jeg selvsagt sette den øverst. Deretter måtte jeg følge på med konsekvensene: Hvis vi vil ha fred å komme til etter at vi har gått bort, må religionene legges ned. For de er fundamentert på en usannhet om Gud; at han dømmer noen til fortapelse. (se kronologisk beretning) Hele det religiøse guds-begrepet må forkastes, for hvis prestene og imamene går sin gud etter i sømmene, vil de finne at de tilber og lovpriser Den Onde, den ultimate Djevel — verre enn Satan – også en forestilling som, etter religiøs utlegning, er skapt av Gud. For ikke engang et normalt menneske ville ha hjerte til å dømme noen som helst til evig fortapelse, – hverken i et brennende helvete eller i annen uutholdelig pine. Da blir konklusjonen at i god tro, er prestene og imamene djeveldyrkere og dermed de største motstanderne av den sanne Gud med Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse.

Barnedåp
Når jeg betrakter kirkens barnedåp i denne sammenheng, blir det en helt grotesk forestilling for meg. På barnets vegne, og i god tro, inngår foreldre og faddere en pakt om at de skal oppdra den lille til å tro på og tilbe “Djevelen”. Og han eksisterer ikke.

Tidligst mulig, og fortsatt i god tro, vil prestene og imamene få hånd om disse små og mest tillitsfulle vesnene på Jorda for å hjernevaske vekk deres medfødte evne til kritisk tenkning, og erstatte den med sin religiøse virkelighet som er fullstendig gal.

Hvor galt dette kan gå for et lite menneske, har vel knapt noen fortalt bedre enn Tillman Moser i sin bok, «Gudsforgiftning».

https://www.nb.no/items/76b6e731c33ee76ddb53ba396763dd45?page=21&searchText=Gudsforgiftning

Allerede de tre første sidene burde være nok til at foreldre holdt ungene sine borte fra religiøs forkynnelse. Og i tillegg; at staten sluttet å gi støtte til religioner av enhver art. Teologiutdannelsen inkludert.

Vi står nå på randen av 3. Verdenskrig
Vi er roboter og må nå stoppe kjempingen, legge ned religionene og samarbeide om fred! Hvis beretningen min hadde blitt tatt alvorlig, kunne vi ideelt sett ha fått fred da jeg publiserte “Melding fra Gud”. Men i løpet av de to årene som har gått siden den gang, har store deler av Ukraina blitt lagt i grus, tusener av mennesker har blitt drept, og milliontall av mennesker har vært nødt til å flykte fra landet sitt. I tillegg kommer resultatet av alle de andre konfliktene rundt om i verden.

Hvor langt vi får gå før vi tar til vett, får jeg ikke vite, bare at vi vil bli tvunget. Hvis noen har oppfattet meg slik at det er jeg som skal tvinge noen, har de misforstått totalt. Det er styreånden som hver en av oss har sammen med oss i kroppen, som kan få lov til å tvinge oss. Metoden kan variere mellom humoristisk og mer alvorlig, som angst. Og det siste er ingen spøk, det fikk jeg nylig oppleve. Se Thomas-evangeliet:

Gospel of Thomas
“If you bring forth what is within you, what you bring forth will save you. If you do not bring forth what is within you, what you do not bring forth will destroy you.”

“Hvis du bringer videre det som er inne i deg, vil det som er inne i deg redde deg. Hvis du ikke bringer videre det som er inne i deg, vil det du ikke bringer videre ødelegge deg.”

Det betyr at det er kunnskapen om styreånden som du har sammen med deg i kroppen, som du nå får vite om og skal fortelle til andre mennesker. For hvis du nekter, fratar du både styreånden din og deg selv den freden som Gud skal innføre, og styreånden vil kunne ødelegge deg.

Hele livet hadde jeg vært interessert i, og lest om, hva andre hadde fått av åndelige opplevelser. Noen negative reaksjoner av det jeg hadde lest, fikk jeg aldri. Det fikk jeg heller ikke av Thomas-evangeliet da jeg søkte det opp på nettet for mange år siden.

Det virket umulig å forstå den gangen. Flere år senere, da jeg var inne i “Programmet” som jeg nevner i den kronologiske delen av denne beretningen, søkte jeg opp dette igjen. Da jeg leste “If you bring forth…”, startet den ene av de tre angstrundene jeg måtte gjennom. Det var virkelig irriterende og frustrerende, for jeg hadde alltid kunnet lese hva jeg ville, uten noen anfektelser av noe slag.
Denne angsten er virkelig fæl. Den begynner i mageregionen og føles direkte ondskapsfull, brer seg ut i kroppen så man mister all trivsel og glød.

Jeg var aldri i tvil om at jeg ville gå ut med «Melding fra Gud» og hele beretningen. Men i begynnelsen av juni, 2020, – to uker før jeg skulle offentliggjøre beretningen, da fikk jeg tanker om at jeg ville nekte. Det var helt utenkelig, og jeg visste at tanken var «pådyttet» meg.

Samtidig startetdenne angsten på nytt, så vond og fæl at den satte meg helt ut. Jeg ble frustrert over urettferdigheten, men skjønte det var en befaling, og at jeg ville bli hardt straffet om jeg nektet. Angsten kom i porsjoner på noen dager om gangen. Til slutt var jeg så sliten og nedbrutt at jeg vurderte å be om fritak for dette oppdraget. Da først opphørte den.

02.05.2022 Forandringen som skal komme
Pappa kommuniserer til meg at dette er ikke noe vi bare skal kunne velge bort. Skiftet skal gjennomføres, for vi har lidd nok i dette livet og i tidligere liv. Så nå skal vi få fred. Og hvis vi ikke gjør det frivillig, blir vi tvunget.

Hvis noen har forstått det slik at det er jeg som skal tvinge noen, har de misforstått helt. Det er styreånden til hvert enkelt menneske som kan få lov til å tvinge.

Nå, for å gi meg en puff til å gjøre noe med det, minnet han meg om Thomas-evangeliet; og ga meg et strøk av den angsten over magen igjen.

04.05.2022
I dag ber jeg innstendig om hjelp til å spre Melding fra Gud, for det ser ut til at jeg har mislyktes, enda jeg i to år har informert prester og legfolk i de fleste religioner – Nato, land som er i krig. Hvis noen av dem hadde brydd seg om å spre Melding fra Gud, har vi så mange medier at det kunne være blitt kjent på kort tid. Derfor formidler jeg nå en advarsel med Thomas-evangeliet, for idag tidlig ga pappa meg en demonstrasjon av angsten som kan ødelegge mennesket. Den er helt forferdelig – langt verre enn den i 2020. Jeg ble redd, helt fortvilt, ansiktsmusklene og hele kroppen begynte å skjelve som om den var på vei til oppløsning. Den varte i tre timer – og jeg håper at jeg aldri får den mer.

Neste morgen jeg sto opp, fikk jeg en påminnelse med et nytt streif av begynnende angst. Den gjorde meg fortvilt og redd for at det ville vare lenge. Men etter noen dager med korte gjentakelser, var den borte. Det var bare en demonstrasjon som jeg skal fortelle andre om.

Nå har vi fått fortalt av Gud selv hva livet vårt blir når vi selv en gang går bort. Religionene er fundamentert på Fortapelsen, en u-sannhet om Gud man får til vurdering. (Dette forklarer jeg i den kronologiske delen av beretningen.) Vi er alle likeverdige aktører i dette globale teaterstykket som nå har fått sin ende.

Nå får jeg hint om at angst som tvangsmiddel kan bli brukt av styreånden til de som misbruker makt, både i hjemmene og i større målestokk, før vi får fullført overgangen til fred for alle. Men der det går an, kan styreånden ta i bruk mildere eller humoristiske metoder som dette:

Nysetokt
Da demonstrasjonene begynte, kunne jeg av og til få høye tanker om meg selv, noe jeg slett ikke kjente meg igjen i. Samtidig og momentant fikk jeg et skikkelig nysetokt, først to kraftige nys, så en liten kunstpause som bygde opp til et overhendig tredje som gikk av stabel så veggene skalv. Dette var en av, etter hvert, mange morsomheter som krydret samboerskapet vårt en lang tid. I senere tid har jeg flere ganger opplevd at andre har fått det samme under samtale der jeg har fortalt om hva jeg opplever. Og da kan det komme et par forpinte fistel-nys helt til slutt. Hva vedkommende person da hadde “tenkt”, vet jeg heldigvis ikke. Men artig er det jo.

Kløp meg i stortå
Før jeg egentlig var klar over hvor totalt integrert pappa var i kroppen min, drev han og skøyet, ertet meg på forskjellige måter. Det kunne være at han lot meg glemme hvor jeg hadde lagt fra meg ting jeg nettopp hadde brukt. Jeg lette forgjeves, og måtte til slutt be han å gi meg det. Da kom et bildeglimt opp av stedet der tingen lå.

Så hendte det at jeg ertet han tilbake. En gang jeg/vi var på vei opp lofttrappa, sa jeg: “Du sitter nå bare på som en kusk og lar meg gjøre alt arbeidet”. Da vi var kommet opp, kløp han meg i stortåa så jeg hoppet på én fot bortetter golvet, mens jeg ropte og lo. Det var ikke smerte, men kilte så innmari i hele foten og opp etter leggen at det var ikke til å holde ut. To ganger har dette hendt meg.

Plutselig hostekule
En annen metode som kan brukes, fikk jeg oppleve første gangen da vi skulle reise hjem fra Lanzarote først i november 2016. (Se kronologisk beretning fra barndom av, nederst). Jeg hadde da fått vite at pappe var ånden jeg hadde akseptert. Vi bordet flyet, og mens jeg gikk der for å finne setet mitt, fikk jeg plutselig en sterk kløe i svelget. Momentant ga den meg en voldsomt heftig hostekule som nesten stoppet lufttilgangen. Jeg måtte få flyvertinna til å hente meg et glass vann for å døyve kløen. Jeg hadde ingen anelse om at kløen var påført meg.

Senere, etter at jeg hadde fått vite gjennom demonstrasjonene hva ånden kan styre og influere på i kroppen, hadde jeg jo lyst å fortelle det når det ble anledning. Men det var jo så kontroversielt, at jeg virkelig lurte på om det var tillatt. Når jeg da spurte, kjente jeg antydning til samme kløen i dette punktet, klø-knuten – som om han ville si: “nå må du passe munnen din” Men jeg skjønte etter hvert at det bare var skøy. For det var å fortelle, jeg skulle gjøre.

Men nå tar han det forsiktig i bruk andre veien, hvis det er ting han ikke vil at jeg skal si. For eksempel i en diskusjon der saken er utdebattert, og det som følger bare blir snikk-snakk.

Det vi gjør, må styreånden også gjøre for oss. Hvis det er gale ting vi gjør, er det vondt for den som styrer oss. Men nå skal rollene byttes; og da kan den enkelt tvinge oss med de midler som skal til for at vi skal lære å behandle andre mennesker med respekt. Dette har jeg fått oppdage med personlige erfaringer på kroppen. Sånn sett er min oppgave å forberede andre, slik at de skal vite hva som forårsaker straffen de får; som spontan sterk angst. Eller at kjeven, synkront med en bestemt tanke, på en side plutselig hopper halvveis ut av ledd slik at det smeller når du tygger sammen. Eller at den blir stående fast slik at du må bruke slik kraft for å få kjevene sammen at muskelen forstrekkes og blir så smertefull at du knapt får inn maten på et par uker.

Beskyttelse
Styreånden kan låse hvilke som helst muskler i kroppen, og har mange ganger, på humoristisk vis, demonstrert det med å låse fingrene, krøkt i krampe og uten smerte. Hvis noen vil skade eller drepe deg, kan styreånden til angriperen beskytte deg på denne måten ved rett og slett å låse hele kroppen hans.

Smertefull senestrekk / muskelkrampe
kan også bli brukt mot angriperen.

Akutt blindhet
Foranledningen var denne: I løpet av denne våren (22) reiste jeg tre ganger med hurtigbåt til UNN i Tromsø i forbindelse med grå stær-operasjon. For synet mitt var blitt så dårlig at jeg sto i fare for å miste bilsertifikatet. Først dagstur med undersøkelse, de to siste for operasjon ene dagen, og overnatting på sykehotellet. Neste dag; kontroll og heimreise.

Kirurgdama, med sine fingre skapt for slikt presisjonsarbeid, gjorde operasjonen hver gang unna i en fei, på godt under halvtimen. Resultatet ble veldig godt, og jeg reiste heim strålende glad og takknemlig både for jobben operasjonsteamet hadde gjort, og for helsevesenet som gjorde det omtrent gratis. Nå kunne jeg legge vekk kjørebrillene.

Reiseutlegget jeg hadde hatt, mer enn 4-5000 kr. ville jeg få dekket av Pasientreiser. Men jeg likte ikke tanken på å kreve det også, når jeg hadde fått slik god hjelp. Jeg vet jo at pappa, styreånden min, ga meg tanken som også er i samsvar med min “natur”. Tidligere hadde det hendt noen ganger at jeg unnlot å bruke denne retten. Men så tenkte jeg at staten, som er oss alle, med sine 12000 milliarder i “pengebingen” som de nødig deler ut av til gamle og syke, kunne gjerne betale det. Så jeg søkte opp Pasientreiser og registrerte utleggene, men gjorde feil, slik at jeg måtte begynne på nytt. Neste forsøk mislyktes også. Litt oppgitt gikk jeg i gang med tredje forsøk: Da ble jeg plutselig blind på begge øynene av en tett grå “tåke”, med bare et lite, klart kikkhull i sentrum av synsfeltet for høyre øye. Der jeg satt, prøvde jeg med hodet å stille kikkhullet inn mot skjermen. Der fikk overskriften,”Pasientreiser,” akkurat plass i det lille synsfeltet.

Jeg reagerte med forbløffelse, litt usikkerhet om varighet, og gryende latter over denne overraskende vendingen forsøket mitt hadde tatt. Jeg skjønte at det var en demonstrasjon. Deretter kom synet gradvis tilbake og var helt normalt igjen etter et minutt. Så “kilte” han meg vennlig rundt nesen. Å blinde begge øyne totalt, er neppe noe problem, det heller. Kvitteringene havnet i ovnen.

Akutt svimmelhet med varierende styrke, er også en ting han har gitt meg noen ganger bare som demonstrasjon. En gang måtte jeg holde meg fast i dørkarmene. Jag tar det med humor, for jeg vet at det bare er demonstrasjon for å lære meg hva den råder over. Og så er han igjen, styrt av Gud

Jeg kan ikke si med sikkerhet at dette vil bli brukt på andre. Jeg blir bare bedt om å fortelle det nå. Skulle likevel noe av dette hende de som bevisst eller ubevisst driver med desinformasjon, løgn og kriminalitet, skal de vite at det er styreånden som avslører dem. Så får de prøve å se humoristisk på det når tingene ikke er for alvorlige.

Ingen av dem som behandler andre slik de selv vil bli behandlet, trenger å frykte ordningen, men heller ønske den hjertelig velkommen. For styreånden kan lære oss alle folkeskikk, hvis vi ikke har det fra før.

Derfor ber jeg alle å gi videre “Melding fra Gud”. De som er uenig i det jeg skriver om verdenspolitikk, trenger selvfølgelig ikke å gi adressen til nettsiden min videre. Beklager at jeg ikke har sagt det før. Men ettersom alle media har gitt meg munnkurv for alt jeg skriver om disse to elementene; uløselig knyttet til framtiden vår, har jeg ingen annen mulighet enn min egen nettside, for å få ut mitt budskap.

28. juli 2022 Styringen som vi nå blir underlagt, er streng.

Hvis jeg krenker — latterliggjør styreånden, gir han meg kløe i halsen slik at jeg må hoste. Da kan jeg like godt be om unnskyldning straks. Hvis ikke, blir jeg plaget til jeg må gi meg.

Den kan snøre luftveien slik at det lyder som et pipeorgel. Veldig ubehagelig og slitsomt. Nå gjelder det meg, i nær framtid vil det gjelde alle, får jeg kommunisert.

Fortsettes…
—————————————————————————————–

Vendepunkt
Meldingen fra Gud betyr at første akt i vår utvikling som mennesker på planeten skal avsluttes. Vi får nå fortalt at vi er styrt, og skyldfri. Den forteller oss at vi skal være på Jorda som styreånd etter at vi har gått bort.

Vi har vært styrt til det vi ville ha gjort, om vi var satt fri. Og vi skal nå være ferdig utdannet i hva grådighet, sekulær og religiøs vold og maktmisbruk fører med seg av lidelser og elendighet.

Vi skal alle få oppleve Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse, for det vil lette overgangen til det som skal bli framtida:

Rollene skal byttes, og vi skal nå få kontakt med vår styreånd og styres slik den og Gud vil. Så kan vi slutte å kjempe mot hverandre — og heller samarbeide for at vi kan leve i fred, både som menneske og som styreånd etter at vi også har gått bort.

Vi har fått tro at vi har funnet opp ut all teknisk utvikling selv, men det er gitt oss litt om gangen av Gud selv, via styreånden. Det er han som har undervist fysikerne til innsyn i kvantefysikkens utrolige fenomener. Blant dem “entanglement”. Det aller mest ubegripelige. Hva framtida vil bringe på dette feltet, vet jeg ingenting om. Hvis fysikerne hadde tillit til at det ikke er farlig å ta kontakt med sin styreånd, kunne de ved egen erfaring få bekreftet det jeg forteller, og som for meg er blitt personlig åndsvitenskap.
Det jeg har skrevet her fram til stiplet linje, er ting jeg har opplevd de siste månedene og har vært nødt til å skyte inn i den opprinnelige teksten jeg la ut i 2020. Derfor er nok nettsiden litt uoversiktlig nå, men jeg håper å få ryddet opp i det.
———————————————————————
Den opprinnelige fortsetter her:

Min styreånd, pappa Magnus
Det var ånden til min kjære pappa som kommuniserte denne gledelige meldingen til meg, og som jeg skal bringe videre. Han gikk bort i 1970, overtok kroppen min etter en annen i slekta, og har siden da styrt mitt liv. Ikke fra utsiden, fjernt eller nær, men fra innsiden, sammen med meg i min kropp. Så tett at jeg har trodd at jeg styrte meg selv. Han sørger for at jeg er den jeg er bestemt til å være i dette liv. Kommunikasjonen er stillferdig, behagelig og med morsomheter i passelige mengder.

Ordningen
Livet på Jorda er et reality-teater der Gud er produsent, regissør og sufflør.

Vi er alle ånd. Som menneske veksler vi mellom å være aktør i spillet, uvitende om at vi er styrt kropp/ånd i vår livstid, og etter at vi har gått bort — som styreånd for andre mennesker i tre generasjoner.

Når et barn blir født, mottar det en ånd som har vært styreånden til andre mennesker i tre generasjoner, og som skal gjenfødes. Samtidig får dette lille mennesket en styreånd, som er en nær slektning eller venn av samme kjønn som barnet.I sin nye barnekropp har ikke ånden tilgang til hukommelsen fra sine tidligere liv. Styreånden styrer alt, inkludert tilgang til hukommelsen. Begge er styrt av Gud og dermed skyldfri.

Vi skal leve samme livet som den vi får styre. Vi har ingenting å frykte i forholdet til Gud. Fortapelsen er en u-sannhet eller løgn som man kan forkaste. Da bortfaller behov for en frelser fra straff. Meldingen fjerner dermed grunnlaget for alle religioner og deres trosbekjennelser som er gitt, fordi guddommelig kjærlighet er ubetinget og vi alle er styrt.

Buddhismen er ikke en fortapelsesreligion, men forteller også at vi blir gjenfødt. Men så søker de også større renhet gjennom askese og forsakelse hvis jeg har forstått rett. Og det er unødvendig under Ubetinget Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse.

Oppskriften for fredelig sameksistens for mennesker er den samme for alle religioner: Tillit, respekt, kjærlighet, medfølelse og omtanke. Og det er allerede felles for de aller fleste både med og uten noen religion – som meg selv. Da kan vi betrakte oss som en global familie uten religiøse skillelinjer, og sammen finne løsninger for fred over hele verden.

Framtiden
Under Ubetinget Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse, får ingen lide under krav om underkastelse og forpliktelse om å tilbe og takke, forbudt mat, påbudt bekledning. Eller selvfornektelse av ditt naturlige behov for seksuell nytelse og glede…alt for å behage religionens Gud, og han eksisterer ikke. Alt dette fjerner bare trygghet, trivsel og den naturlige rett til frihet og lykke.

Et blikk forover i tid
Hvis vi ønsker fred og et godt liv på Jorda for oss alle som styreånd etter døden, må vi gjennomføre fred over hele kloden – nå, mens vi fremdeles lever.
Det samme gjelder også for min far, og naturligvis for alle våre kjære som er gått bort, både nylig og for generasjoner siden, og som lever nå inne i våre kropper, styrer oss og lengter etter fred. Nå har de som styrer oss fått anledning, gjennom et styrt menneske, å fortelle oss at de lever sammen med oss, og vil at vi skal bli vant med tanken på at vi er styrt. Og de vil ha fred! Når vi dør, vil vi også dra nytte av freden vi inngikk.

Vi kan gjøre Jorda til et sted vi alle kan se fram til å returnere til etter at vi har gått bort. Etter døden er det for sent. Da vet vi Sannheten, men må styre våre sønner/døtre eller den vi får styre, i hvilket som helst liv de skal ha i verden. I samme retning som personen allerede er vant med og som skal være deres kurs i livet — hva det enn skulle være — fra det beste til det aller verste: fra fred – til kriminalitet, narkotika, vold og misbruk av makt, som soldat i krig.

Global Guddommelig styring.
Gjennom mange liv har vi vært styrt til å være både gode og onde, sekulære, religiøse, begge maktmisbrukere i umettelig jakt etter rikdom og kontroll over mennesker. Alt likt fordelt for alle, slik at ingen skal være over de andre.

Guds straffelov
For Gud er vi skyIdfri, men i forholdet oss mennesker imellom, blir det holdt regnskap for hva vi gjør mot hverandre, (karma) selv om vi blir styrt til det. Hvis du krenker og ydmyker andre, men ber om unnskyldning direkte til den/de det gjelder, blir det slettet.

Hvis du ikke gjør det, vil du en gang bli styrt til å få betalt tilbake med samme mynt.

Det beste er å be om unnskyldning snarest mulig etter feilgrepet.

Drap
Hvis du planlegger å drepe et menneske, og gjør det, vil du selv bli drept i ditt neste liv som gjenfødt menneske. Da nytter det ikke å be om unnskyldning. For hvert menneske som har blitt drept, har to ånder mistet kroppen å leve i. Disse to setningene nektet jeg først å skrive. Da jeg nektet neste gang, ga pappa meg en angst så fæl at jeg hadde ikke noe valg mer. Unntaket for denne straffen, er selvforsvar. Ta ikke hevn. Det vil Gud gjøre for deg.

Vi har bare denne vakre planeten, Jorda, som svever i rommet, og her skal vi være. Men våre ledere virker blinde for den fare de utsetter oss alle for ved å kjempe om makt til å dominere andre land. Vi styres, men vet ikke hvor langt vi får gå. Det skulle være nok å vite at USA ble tillatt å slippe atombomber på japanerne. De er ikke unntatt fra den guddommelige loven å få tilbake i samme mynt som de selv ga.Ingen som misbruker makt i stort eller smått er unntatt fra det. Disse setningene i “fet skrift” nektet jeg først å publisere, så jeg slettet dem. Pappa lot det passere, og jeg trodde alt var i orden. Et par dager senere var jeg tilbake på teksten og fikk den formidlet en gang til – og nok en gang, nektet jeg. Det som da skjedde var: Hjertet mitt stoppet helt — over tiden for to slag. Følelsen var fryktelig og alarmerende — og jeg var snar å få det skrevet på nytt.

Divine Love and Compassion
Opplevelsen Divine Love and Compassion er vel kjent i Østen, fra både før og etter Jesu tid. Den er et stort mål for munker i klostre og for eneboere i avsidesliggende fjellgrotter. De søker den gjennom meditasjon og askese. Alt dette var helt ukjent for meg på syttitallet. Jeg hadde bare hørt uttrykket «Love and Compassion» nevnt av to utenlandske ungdommer som jobbet sammen med oss her i 1978. De hadde Love and Compassion som en guide i livet, og for meg var det to gode og nødvendige følelser vi alle kan kjenne.

Kronologisk beretning
BarndomJeg hadde min barndom på Ytre Grytøy på 50-tallet, fjelløya innerst i Andfjorden. Et naturparadis for unger å vokse opp i, der de fleste livnærte seg av fiske og småbruk. Vi hadde nesten fri tilgang til å leke overalt; i fjell og fjære, på kaiene og havet, der det passet oss. Omtrent uten tilsyn var vi også. Men det var mye folk i bygda og hjelp å få, hvis det trengtes. Vi kom heim når vi var skrubbsultne, det var normalen. Og vi lærte å passe på oss selv.

Barndommen var god og spennende. Det eneste som skapte uhygge for meg i dette paradiset, var når jeg en sjelden gang var innom kristne møter og forsamlinger, der det var stillhet, gudsfrykt og forkynnelse om livet og livet etter døden. For meg ga det ikke et eneste spor av glede. Derfor holdt jeg meg stort sett unna, og fikk en lykkelig barndom. Her må jeg få si at jeg har respekt for religiøse mennesker også. Det er selvfølgelig ingenting galt med dem. De fleste greie og godgjørende, her som ellers. Problemet var det paradoksale religiøse tros-konseptet; guddommelig kjærlighet og fortapelsen. Heldigvis var ingen i min familie kristne, men i følge forkynningen var de dømt til fortapelse hvis de ikke omvendte seg. Når Dommedag kom, da var toget gått og alt håp ute. Hvis jeg ennå var barn, ville jeg, på grunn av Jesus, uten videre komme til himmelen, mens resten av familien ville havne i helvete.

Som 13-14 åring prøvde jeg å forestille meg scenariet ved kanten av det flammende helvete. Jesus skulle hente meg og måtte slite meg løs fra de andre. Så kom djevelen over kanten av helvete og kastet mine kjæreste uti for å brenne til evig tid. Hvordan skulle jeg kunne trives i himmelen, med slikt å tenke på. Det ville bli mitt helvete til evig tid. Eneste løsningen jeg kunne tenke meg, var at Gud ikke lot meg huske det. Men det igjen, syntes jeg var fæle greier. Jeg kunne ikke skjønne at Gud skulle være så sint og streng. Hvorfor måtte han få Jesus drept før han kunne tåle synet av, og være sammen med sine skapninger? «Himmelen» ble bare en nødløsning hvor jeg aldri ville trives. Etter denne forestillingen fant jeg det umulig å feste lit til religion, og lot ikke dette formørke den glade ungdomstiden.

Likevel, som ungdom var jeg av den oppfatning at det måtte finnes en gud, en skaper bak alt det fantastiske livet og hele universet. Men å gjøre meg noen billedlig oppfatning av gud, har jeg aldri kunnet. Jeg mente at guddommelig kjærlighet måtte være ubetinget. Den holdningen Jesus hadde til andre mennesker, til de utstøtte, fattige og syke, hans oppskrift på fredelig sameksistens; kjærlighet, respekt, tillit og omsorg for hverandre, ga resonans hos meg. Dessuten talte han mot misbruk av makt. Men man trenger selvfølgelig ikke å være religiøs for å ha slike holdninger. Jeg trodde egentlig aldri at han også hadde forkynt fortapelse.

«Forskning» på egen kropp
Jeg har aldri villet tro blindt, men heller ved egen erfaring prøvd å finne ut hva som er sant, og til stole på. Gjennom den medisinske vitenskapens historie, har studenter gjort adskillig verre forsøk på seg selv enn det jeg gjorde tidlig på 70-tallet. Jeg hadde hørt at en ukes faste ville, den sjuende dagen, gi en ekstraordinær god følelse, men hadde lyst å teste påstanden. Senhøst, og med kroppsarbeid, ga ikke de mest idéelle forhold for eksperimentet. Etter to døgn var den halvtette nesen min, som hadde plaget meg i mesteparten av livet, blitt helt åpen. Men etter tre døgn, var hvilepulsen gått ned til 45, og da ble jeg usikker på om det var trygt å fortsette, så jeg avbrøt eksperimentet, selv om jeg følte jeg meg OK. Vann/væske tar brodden av sultfølelsen. Så var det jo også interessant å få vite hvordan det føles å gå uten mat såpass lenge. Denne holdningen var det, tilsynelatende, sier jeg idag, som førte til mitt halsløse åndelige eksperiment.

Guddommelig Kjærlighet.
I 1979, 33 år gammel, leste jeg om en kvinne her i landet som hadde fått oppleve guddommelig kjærlighet, bestemte jeg meg for å prøve å få det samme. Jeg mente at hvis det fantes en gud, måtte det være mulig å oppnå kontakt uten noen mellommann fra religiøse samfunn. Jeg ville også teste det bibelske utsagnet: «Be, så skal du få, …». For å styre unna det som hadde med religion å gjøre, ville jeg henvende meg direkte til Gud. Og her får du det ordrett hva jeg sa med munnen — for jeg ville at jeg i alle fall skulle høre det selv: «Kjære Gud», men så kom tanken, «og Jesus, om nødvendig» — dermed sa jeg det også — «jeg vil gjerne oppleve guddommelig kjærlighet, som denne kvinnen jeg leste om.» Jeg var usikker på hva som var nødvendig, derfor føyde jeg til neste tanke jeg fikk; at jeg skulle bli kristen, hvis jeg fikk kjærligheten først, for jeg hadde hørt at det ga en ekstraordinær følelse ved det. Alt dette tok jeg med, for jeg visste at dette ville jeg gjøre bare en gang, og aldri mer. Skulle jeg gjort dette idag, ville jeg ikke tatt med noe som helst fra religion, men kort og godt bare sagt at jeg ønsket meg opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse.

Skulle det være positivt svar å få, ventet jeg å få det med en gang, men det kom ikke. Etterpå hadde jeg ingen forventning om noe som helst, og ville bare legge det bak meg. Men nå fikk jeg litt angst som varte dagen ut og til neste. Og det var nytt for meg. Ut på ettermiddagen gikk jeg inn i fjøsen for å se til kaninene som ungene våre hadde. Jeg hadde litt vondt av dem fordi jeg ennå ikke hadde fått ordnet en plass til dem ute i sommersola. I det jeg rettet blikket mot dem, skjedde det plutselig:

Divine Love and Compassion
Hjertet, hele brystet, kroppen ble fylt av en kjærlighet, medfølelse og en glede, så god at det er ubeskrivelig. Sammen med dette hadde jeg et «innvendig» syn av et blekt gyllent lys.
Det varte ca 15 sekunder før det sakte forsvant og jeg prøvde å holde det fast for å få det å vare lenger.

Kjærligheten og medfølelsen føltes helt klart å komme fra meg selv, og var rettet mot kaninene. Medfølelsen hadde jeg hverken tenkt på eller bedt om. Den føltes å ha sentrum i hjertet. Jeg var så glad for at det virkelig gikk an å få oppleve dette, for egentlig hadde jeg fra begynnelsen så godt som ingen forventning om noe i det hele tatt. Jeg ville bare få slått fast om det gikk an, eller ikke. Når du får denne opplevelsen, vet du at Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse er ubetinget.

Den feier vekk alle forestillinger om både fortapelse og onde ånder, om man skulle ha det. Der finnes ingen plass for slikt i denne kjærligheten. Den ga meg også en ubegrenset tillit til det som måtte skje senere. Jeg skjønte også at det meste er mulig. Heretter ble løftet om å bli kristen, både unødvendig og en umulighet. Men fordi jeg hadde lovt det, fortalte jeg ingen om opplevelsen. Det kunne kanskje bli tatt til inntekt for religionen.

Selv om jeg ikke trodde på fortapelsen i årene før, hadde jeg bare en uro fordi jeg ikke visste noe. Etterpå forsvant uroen for livet etter døden, selv om jeg ikke visste hvor det skulle bli, eller hva man skulle bedrive tiden med. Det var ikke til å unngå at jeg av og til lurte på om det var DL&C Jesus, i likhet med andre i Østen, hadde fått. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe som var høyere enn dette.

Spontan helbredelse
Senere opplevde jeg spontan helbredelse tre ganger, bare ved å be om det.

Skjult kommunikasjon
På åttitallet var jeg engang sammen med en gruppe på 20-30 personer, spredt på flere tilstøtende rom, da jeg hørte, midt inne i hodet, en av dem rope navnet mitt. Karakteren i stemmen sa meg straks hvem det var. Stemmen var svakere enn man hører med ørene, hadde smalere frekvensband, men var veldig tydelig. Forbløffet rakk jeg å tenke at nå vil personen rope på meg, og ganske riktig; nå kom det: «Tor», pluss et spørsmål, og nå hørte jeg med ørene. Jeg tolket det som at jeg, på en eller annen måte, hørte personens intensjon om å rope navnet mitt. Idag vet jeg at det var ledeåndenes samband jeg, for et lite øyeblikk, var koblet inn på.

Terje
15. juni 2007 mistet vi vår kjære eldste sønn, Terje, ved drukning. Da falt bunnen ut av tilværelsen for oss foreldre, og for han som mistet sin storebror og båtbygger-kompanjong. Terje var nettopp kommet hjem fra sin tredje vinter på værvarslings-stasjoner på Ishavet. Han var en kar som likte fysisk aktivitet fra han var baby. På stellebordet gikk føttene hans som trommestikker, og da han endelig var ferdig der, var sømmene revnet. Som ni-åring tømte han sparebøssa med 300 kroner og ga til bøssebærerne til en TV-aksjon. Som voksen hadde han et fadderbarn i Østen, som han også besøkte en gang. Av friluftsaktiviteter drev han med paragliding, fjellklatring og dykking. På siviltjeneste tok han brannmanns-utdannelse med røykdykking. Tre av årene på Ingeniørhøyskolen i Grimstad bodde han i en 25 fots seilbåt som han hadde kjøpt. Og nå var det slutt. Tilbake var bare minnene om alle hans treffene og humoristiske kommentarer og spillopper gjennom hele sitt liv. I årene som fulgte, ble de til hjelp mot tomheten og sorgen.

Sølvstrengen/The Silver Cord brutt
I årene etterpå ble jeg plaget med muskelverk, skuldre og isjias. Etter en vellykket behandling hos kiropraktor og vel hjemme igjen, da jeg fikk en innskytelse om å tøye på ryggen. Jeg lot hodet sige forover til det stoppet. Da oppsto en strengfølelse fra korsryggen og ca 20 cm opp ryggraden. Og en fra korsryggen, ut til venstre hofte og halvveis ned låret. Med åpne øyne presset jeg hodet enda lengre ned. Da ble synet blokkert, og jeg så inn i et mørke hvor to, tilsynelatende flate, sølvskinnende band, med hver sin flisete ende, sto dørge stille og dannet en liggende L. Rett vinkel. Det lengste bandet horisontalt øverst, og med den flisete enden til høyre. Det korte sto loddrett med den flisete enden opp, men uten å være i berøring med det lengste bandet. Ut mot endene av flisene på begge, gikk de fra sølvskinnende, gradvis over til gull-glødende — som med utstråling. Jeg kunne la blikket vandre fra ene siden til den andre og studere bildet — et vakkert syn i HD. Det så ut som en perfekt stilisert illustrasjon av et brudd ! Slik jeg så dem, virket det som de var 30-40 cm foran øynene, og bredden på båndene 5-6 cm. Da jeg løftet hodet, forsvant bildet, og jeg så normalt. Jeg var aldeles forbløffet og tenkte først at det kunne være en fysiologisk varslingsfunksjon om at dette var farlig. Men så ble jeg nyskjerrig på om det kunne repeteres, og i så fall, kanskje kunne vekke vitenskapelig interesse. Dermed gjorde jeg det om igjen, med samme resultat.

2009. Jeg visste at jeg engang ville komme til å fortelle om den ubeskrivelige opplevelsen som var så lett å få, for jeg trodde det snart kunne spre seg, og kanskje føre til fred i verden. I 2012 begynte jeg å fortelle. Da startet det en forandring i psyken min som jeg ikke skjønte noe av, men som jeg snart forsto hadde direkte forbindelse med 1979. Hva det skulle være,, ante jeg ikke. Men etter hvert skjønte jeg at det var det samme som det kirken forteller om da Jesus ble fristet av Satan i ørkenen.

Programmet (under redigering)
Programmet, som jeg kaller det, er et vanskelig tema å gå detaljer på. Det kan høres skummelt ut for den som ikke har opplevd dette, men på grunn av DL&C var jeg ikke redd. Jeg hadde ingen anelse om at hele programmet var en forestilling, satt i verk av ånden til pappa, og som allerede da styrte meg. Han hadde en annen ånd til medhjelper.

Jeg fikk tre runder med angst, gradvis avtakende, og opplevelser som gir utenforstående personer inntrykk av at onde makter prøver seg. Jeg skjønte at det kunne virke slik, men trodde aldri at det var tilfelle. Jeg fikk også tankekommunikasjon med Terje, og pappa. Klikk på høyre og venstre side i nesebein for: JA/NEI. Stikk i tær for: stopp — ikke slik.

Tvunget til å oppfylle løftet
Jeg var ikke religiøs, og ville heller ikke være det. Men med spottende og skremmende drømmer , ble jeg til slutt tvunget til å holde løftet om å bli kristen, den verste ydmykelsen i mitt liv. Her er noe av det jeg har skrevet om hendelsen:

…Da presten hadde sagt siste ord i den lille seremonien som fulgte, gikk det et kuldegrøss gjennom meg så kroppen ristet inne i dunjakken, og med åpne øyne så jeg inn i et mørke med noe som lignet en isbre i hvitt og gråtoner, og som mer enn ord sa meg: Avvist, her skal du ikke være. Jeg takket presten for det han hadde gjort for meg, og dro heim. Jeg var lettet, for nå var det unnagjort. Fordi jeg hadde lovt å bli kristen, måtte jeg gjøre det — for så å bli avvist, så dette løftet ikke skulle plage meg. For, hvis du har fått DL&C, blir du nødt til å kvitte deg med religion/fortapelse basert på betinget kjærlighet. Men det var ikke alt…

“Fortapelsen”: u-sannhet
Neste morgen sto jeg opp i normalt godt humør, da et forferdelige følelser plutselig oppsto i meg: en tristhet, forlatt og hjelpeløshet, så ekstrem at den ikke kan settes ord på. Igjen, med åpne øyne, så jeg denne gangen ned i en sjakt i svart og gråtoner — en skikkelse, knelende, mot meg, med hodet vendt ned. Det kan tolkes som fortapt til evig tid i et dødsrike.

Følelsene lå over hele buken, nesten som et finmasket «grått» nettverk. Den var så forferdelig at jeg tenkte med gru på hvor lenge den skulle vare, for den var helt uutholdelig. Etter om så bare en dag, ville jeg bli nødt til å ta mitt eget liv. Og hvordan gjør en ånd det etter døden med evig tid foran seg, hvis det var slik det skulle forstås? Jeg visste med en gang at en slik straff umulig kunne komme fra den Gud jeg hadde fått oppleve Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse fra. Uten den opplevelsen ville jeg blitt vettskremt, men den gjorde at jeg kunne jeg kjenne på følelsen uten redsel. Mens dette pågikk, ordnet jeg meg frokost, og etter en stund var den forsvunnet uten at jeg hadde merket det og uten at den etterlot seg noen bekymring.

Min oppfatning av opplevelsen da, var at jeg her fikk vist hva den religiøse må tro om Gud. Sånn sett ble det en bekreftelse på det jeg for lenge siden hadde forestilt meg; at Fortapelsen var en løgn, men som på en eller annen måte var blitt grunnlaget for alle religionene. Nå skjønte jeg også at det jeg hadde opplevd, var selve opprinnelsen til religionene.

“Fortapelsen” var et trist syn og et sett med forferdelige følelser som jeg hadde på kjøkkengulvet en stund. Ikke noe mer. Fordi den umulig kunne være forordnet av en allmektig Gud med Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse, kunne jeg forkaste den uten videre. Men den religiøse, som fra før tror på fortapelsen, kan lett komme til å tolke dette som dødsrike og bekreftelse på at fortapelsen er sann, slik det verserer i religiøs forkynning.

På dette tidspunktet var jeg ikke klar over at dette dannet begynnelsen på et mønster: Sann kontra Forkastelig: det vil si; Dersom du får et utsagn fra Gud som du synes er helt urimelig, skal du tørre å forkaste det, selv om det er Gud det kommer fra. Gud har Ubetinget Kjærlighet til deg, og vil derfor ikke at du skal finne deg i urettferdig behandling hverken fra mennesker eller han selv. For underkaster du deg, vil du få mer av det samme.

3. runde — En annen ånd i kroppen min
Litt angst som snart gikk over. Nå merket jeg at jeg hadde en annen ånd i meg, men som gjennom tanke-kommunikasjonen virket god og beskyttende i forhold til de andre i familien:

Jeg fikk plutselig en negativ tanke om dem, men som virket helt fremmed for meg. Og før jeg fikk tid til å vurdere den, stakk det en nervesting fra en fot og til et bestemt punkt i magen så hele kroppen rykket. Jeg ble irritert over å få prakket på meg en tanke som var helt fremmed for meg, – til og med «straffet» for den. Men nå skjønte jeg at ånden i hvertfall hadde omsorg for mine nærmeste, så da fikk det nå passere. Ja, jeg fikk jo også litt sympati for den. Han var ganske humoristisk også. Noen ganger, når jeg øvde på gitaren og spilte feil, tok den seg den frihet å klage med stikk i tær. Jeg ble litt irritert og ba den slutte, men skjønte etter hvert at det bare var erting.

Overstyrer viljen min
Jeg hadde vært kjent med tankekommunikasjonen i lang tid. Denne høsten 2016, var jeg klar over at jeg hadde en annen ånd i kroppen min som jeg kunne kommunisere med. Det var interessant og ikke skremmende, for etter DL&C, var jeg ikke engstelig for ånder. Men for meg var en ting klar; kroppen var min, og selv om ånden var ok, mente jeg det var på tide å be han forlate meg. Så jeg valgte å gjøre som mediene i TV-programmet, “Åndenes makt” – de ba ånden å “gå mot lyset”. Joda, det fungerte, men bare en halv time, så var han tilbake igjen og kommuniserte, som om ingenting hadde hendt. Så jeg slo meg bare til ro med det – kanskje den bare var en “hjemløs.”

Senere, når jeg hadde lagt meg om kvelden, skjedde det merkelige ting. Jeg lå på rygg i sengen, med armer og ben lett spredt. Det føltes også som noe ble gjort i kroppen min. (Som ånden senere bekreftet var riktig) En kveld, liggende som beskrevet, hadde ingenting skjedd ennå. Plutselig, i løpet av ett sekund, flyttet venstre arm segmed jevn fart, inn til hoften og ble liggende stille. Nå visste jeg at ånden kunne overstyre viljen min, og det likte jeg slett ikke. Jeg hadde ikke noen intensjon, ikke en eneste tanke om å bevege armen. Nå syntes jeg det hadde gått altfor langt, og tålmodigheten min var slutt. Jeg prøvde å mobiliserte all min motvilje mot den, strammet alle musklene mine og ba ham forlate meg. Men nei! Han fortsatte å kommunisere som før:) Da ga jeg opp. Han var nå i det minste både ufarlig og humoristisk. Interessant var det jo også.

Ånden ber om aksept
Etter noen måneder med kommunikasjon,reiste jeg sammen med en gruppe andre mennesker til Lanzarote. Kommunikasjonen med ånden ble utvidet og veldig interessant. De siste dagene før heimreise, kjente jeg av og til et lett grep om venstre handledd, omtrent som følelsen av plaststripen man får som billett til en utekonsert. Jeg følte meg ikke helt bekvem med det.

Dagen for heimreise var kommet. Jeg hadde dusjet, tatt på rene klær; bukse og en lys T-skjorte som hang løst utenpå buksen. Da jeg var klar til å gå ned til de andre som ventet på meg, fikk jeg grepet om venstre håndledd igjen, og spørsmålet: Aksepterer du meg? Et øyeblikk var jeg i tvil om hva jeg skulle svare, men tenkte at hvis dette var en følge av å ha fått Divine Love and Compassion, fikk jeg ha tillit til at det sikkert var greit. Så jeg svarte: «Ja.» Grepet forsvant, jeg gikk ned med sekk og en koffert og var ikke borti noen ting. Da de så meg, sa de:”Du blør på albuen (høyre), og du har blod på skjorta. Forundret så jeg etter. I samme øyeblikk jog en lett strengfølelse fra høyre handledd og ut til albueleddet — og ordet «Blodsbrødre» sto i hodet mitt. «Er det du, Terje?», spurte jeg. Da kom et klikk i høyre øre for «Ja.» Jeg ble kjempeglad, men i denne situasjonen kunne jeg ikke fortelle noe så utrolig.

Blodet hadde rent et lite stykke nedover underarmen, og på skjorta så som det ut som blodet var blåst på, som en dusj med små dråper i en diameter på 6-7 cm.

(Fordi vi hadde mistet Terje, og for å gi han all min oppmerksomhet, fikk jeg tro at det var han jeg hadde akseptert, og som hadde utført operasjonen. Men nøyaktig ett år etterpå fikk jeg vite at Pappa er styreånden min, og at det var han som ba om aksept. Og at det var ånden til en av onklene mine som sto for operasjonen. Han er pappa sin hjelper og bruker høyre handledd til å uttrykke både takk, og medfølelse når ting er vanskelige, mens pappa bruker venstre.)Hjelperen er fortrinnsvis en i slekta, men kan være hvem som helst.

Etter dette var kommunikasjonen flyttet fra nesebein til ørene.

Såret fikk jeg vasket og plastret i full fart. Siden det lå så langt bak på leddet, fikk jeg ikke sett på det i speil før jeg var hjemme. En liten hudlapp var forsvunnet, og hadde etterlatt seg et perfekt rundt sylindrisk hull, ca 5 mm i diameter, helt ned til bunns på det hvite senefestet. Som om det var brukt en hullstanser. Uten at jeg merket det, og uten smerte hverken da det skjedde eller etterpå. Ikke blod eller klar væske i såret.

Direkte skriving og redigering
Dette dokumentet er ikke gjennomarbeidet og finpusset som en bok kan være. Jeg må skrive, redigere og rette teksten direkte. Historien er lengre enn det jeg skriver her, og så hender det noen ganger at jeg må legge til nye ting av hensyn til helheten. Alt er bare på skisse -stadiet.

Det er også vanskelig å “navigere” mellom min gamle virkelighet som var opp ned – og den nye. Likevel må jeg argumentere for det jeg anser som riktig og sant, som om vi er autonome skapninger. Så må jeg legge til at jeg ikke er veldig god på datamaskinen, og det fører til litt rot som jeg prøver å fikse etterhvert.

Litt om meg selv
Ingenting av det jeg forteller er et resultat av dypsindig grubling, som noen ser ut til å tro, men har kommet som overraskende og forbløffende fysiske og mentale hendelser. Og min oppgave er å dele det jeg vet med alle. Men alt dette er så spesielt og uvanlig at jeg føler behov for å dokumentere at jeg er ved normalt vett og forstand. Her er min profesjonelle utdannelse:
1 års mekanisk utdanning.
3 år elektronikk for reparatører av radiomottakere / sendere, radar, ekkolodd, TV.

Yrkeserfaring gjennom livet: Lettmatros, filétfabrikk-arbeider, fisker, radio- / tv -reparatør, småbruker, passet fyrlykter, vaktmester, lærer i et par år innen musikk og håndverk.
Har aldri brukt narkotika, bare for å ha sagt det også — bare litt øl og vin i sosial sammenheng.

Disse temaene har kommet i et nytt lys for meg:
Fri vilje (Benjamin Libet)
Hukommelsen
Følelsene
Intelligens
Sykdommer
Synkronisitet (Carl Jung)
Ånd: Som nevnt kan jeg spørre om ting ved. ordningen og andre ting som interesserer meg, Svaret, hvis det er noe jeg kan få vite, får jeg som en setning i form av tanke. Så gjentar jeg setningen, og spør om det var riktig. Hvis svaret er Ja, får jeg klikk i høyre øre.

Den gir oss drømmene om natta, og i denne forbindelse fikk jeg en drøm der jeg så meg selv som ånd bli dratt halvveis ut av kroppen. Og åndskroppen jeg da hadde kjentes massiv.
Så jeg spurte: Hva består ånden av?
Svar: Ånden kjennes massiv, men er ikke det. Den kan ikke defineres kvantefysisk.
Menneskekroppen funksjonerer som den skal, men Ånden har evne til å influere på alt, helt ned til atom/partikkelnivå, i hele kroppen.

Jeg vil prøve å skille mellom det jeg har lært og vet gjennom gjentatte fysiske og psykiske erfaringer i samspill med styringsånden, og det jeg får kommunisert gjennom spørsmål og fysiske svar som klikk i ørene:

høyre = Ja
venstre = Nei.
Rask til venstre/høyre eller motsatt = OK / ikke så nøye.
Nervestikk i tær, fingre eller legg, lår = stopp / feil, eller nyansér
Svakt «nålestikk i hodebunn = Tenk
Lite luftslipp opp i spiserøret = Bekreftelse
Litt kløe med ett eller begge øynene = Du skjønner!

Det jeg opplever hver dag, er så ufattelig at jeg noen ganger gir meg over i latter over at dette virkelig er mulig. Det har forandret hverdagen min til noe helt annet og mye bedre enn før. Og jeg ønsker virkelig at alle skal få oppleve dette.

Styringen
Tiden som nå fulgte var svært interessant og spennende. I tur og orden fikk jeg vist med demonstrasjoner at ånden styrer kort sagt alt. Han gir meg tema å spørre om, og svarer med klikk i ørene. Etter hvert utvides listen med signaler. Han styrer meg til å være den personen jeg er bestemt å være i dette liv. Å få vite det, og at jeg nå kan kommunisere med han, er overveldende og skikkelig godt å få oppleve. Kommunikasjon har vært stillferdig, behagelig, og med morsomheter i passelige mengder.

Jeg har fått oppdage at hele tankevirksomheten min, den jeg har hatt hele livet, er kommunikasjon med ånden som har styrt meg. Han styrer hukommelsen min og sørger for at den er så god eller dårlig som den skal være for meg. Han styrer alle følelsene. Viljen og bevegelsene. Helse: frisk/syk. Han kontrollerer alle slags kroppsfunksjoner, som spyttutskillelse. Under demonstrasjonene ble munnen uttørket. Da spurte jeg ham om jeg kunne få spyttet tilbake. I løpet av ett sekund flommet det. Og jeg overdriver ikke.

Styringen
Alt er styrt i henhold til hvordan vi skal være i rollen vi har i dette livet. Han er «parallellkoblet» med meg, litt «i forkant», og så tett at jeg tror det er jeg selv som styrer meg. Det er en fantastisk smart og praktisk ordning som er umulig å oppdage dersom man ikke får mistanken om hvordan det henger sammen. Og mistanken — den får du ikke før ånden gir deg den. Han styrer alt du skal skjønne og forstå. Han gir meg dagdrømmer, forestillinger, løsninger på praktiske problemer. Fortløpende, i små glimt, minner han meg om hva jeg skal gjøre. F.eks. hvis jeg skal kjøre og lurer på om jeg har glemt noe — så dukker bildet av mobilen opp i minnet — jeg går inn, henter den og skal til å sette meg inn — og bildet av vannflaska dukker opp, osv. Som du skjønner, har jeg sluttet å skylde på meg selv når jeg glemmer. Og jeg klandrer ikke pappa heller, for han er også styrt.

Styrånden, hjelperen; den frie ånden og meg selv står alle tre i samtidig tankekontakt med hverandre, men uten at jeg får del i deres kommunikasjon med de andre styreåndene. Hjelperen kommenterer og bekrefter med knekk av i hva som helst; en vegg, en termostat ikke i bruk. En trestamme eller en gatelys-stolpe av jern (hvis vi ser noe vakkert passere)- alt med varierende styrke etter viktighet og humoristisk snert: En dag jeg kommuniserte med pappa, spurte jeg om det var slik at hjelperen hørte hva jeg spurte om…Da kom det et kraftig bank i veggen. Grei beskjed. Alltid synkront tett i bakkant av tanken eller spørsmålet. Å få tilgang til denne ekstraordinære virkeligheten, er ganske ubeskrivelig, underholdende, artig og fornøyelig.

I kompaniskap i samme kropp, baker vi brød, bløtkake med jordbær, spiser middag, drikker kaffe, går i fjellet og plukker ville bær, fisker i havet og alt jeg ellers gjør og har gjort, uvitende. De kan bytte plass, skifte om å styre meg.

De planlegger små og store morsomme begivenheter og arrangerer alt til å hende etter planen. Og når tingene hender og gode replikker kommer, hender det at pappa kiler meg rundt nesen, som med en kost av fineste dun.

Noen ganger hvis jeg har grunn til å være litt sur fordi “shit happens”,og han synes det varer for lenge, kiler han meg rundt nesen, og da må jeg bare le.

Det har vært fornøyelig å få innsyn i dette lille uskyldige guddommelige bedraget for at våre kjære skal ha en kropp å være i etter at de er gått bort, og for å holde oss alle skyldfri. Jeg er aldeles forbløffet over at dette er mulig!

Alle kan nå få kontakt med styreånden sin, hvis de vil. Og i tillegg få opplevelsen Divine Love and Compassion uten å måtte gå gjennom det samme som jeg gjorde, for det trengs bare én person for å få avslørt hva livet etter døden er.

Viktig: Det er ikke gitt at alle vil bli like glade for det jeg forteller. Hvis du har hatt foreldre eller slektninger som behandlet deg dårlig mens de levde, og nå er styreånden din, er det viktig at du har tillit til at de var styrt til det de gjorde. Men som styreånd er man frigjort fra den rollen. Da kan man be om unnskyldning og tilgivelse, og fredsavtale kan gjøres. Det som er sikkert, er at styreånden ikke vil deg noe vondt, bare godt. Men begge parter må behandle hverandre med tillit og respekt, og be om unnskyldning hvis du sårer og krenker ånden. Som i et samboerskap. Og hvis du føler deg trygg nok til å akseptere ånden hvis den ber om aksept, kan du få opplevelsen Divine Love and Compassion, Da er det styreånden din som formidler den fra Gud, og den er ubeskrivelig god.

Herfra kan det utledes mye annet om hverdagslivet. Nå kan du for eksempel selv prøve å finne ut hvem som styrer deg, eller den du bor sammen med. Når et par går til sengs, er det to til av nær slekt hos begge parter som er med av de som er gått bort. Fire..eller at styreånden og hjelperen har byttet rolle for å dele på godene.

Seksuell belønning
Etter at du har fått DL&C, vil du få demonstrert styringen. Ånden styrer de seksuelle seksuelle følelsene dine, og viser deg det med overdrivelser. Du kan plutselig få en seksuell tanke – samtidig som en sterk seksuell forspenning slippes brått ned i underlivet, som fra en demning. Hele livet fram til jeg aksepterte styreånden min, var jeg såre fornøyd med det seksuelle jeg opplevde. Men etter det, har jeg fått erfare orgasmer – variert på måter jeg ikke ante var mulig – og likeså i intensitet, varighet og utbredelse i kroppen.

Av dette er Kundalini den aller høyeste; en eiendommelig orgastisk, pulserende seksuell lystfølelse i rotchakra, (penisrot). Jeg lå rolig i sengen min. Ventet bare på hva som skulle skje under en demonstrasjon. Jeg hadde lest om Kundalini for mange år siden, men tenkte ikke på det. Det begynte bare. Jeg fikk bare startfasen, som allerede var helt fantastisk. Den vil bli gitt oss både enkeltvis og til elskende par, og vil bre seg helt opp til hodet i et klimaks.

En ting som er viktig for meg å få sagt, er at ingen må tro at jeg er bedre og har mer kjærlighet enn andre fordi jeg fikk den opplevelsen. I likhet med mange andre, har jeg aldri søkt makt over andre mennesker, bare over meg selv. Og når det gjelder forholdet mitt til Gud, har det vært avslappet respektfullt og med takknemlighet for opplevelsen jeg fikk. Ingen pliktfølelse om takk og tilbedelse. Av og til når jeg ha tenkt på den ufattelige opplevelsen jeg fikk, har jeg takket for det. Men så skal det også sies, at jeg har hele tiden vært klar over at alle andre kan også få den. Det jeg ikke visste, var at denne hemmeligheten om Livet etter Døden skulle avsløres. Hvorfor jeg fikk dette oppdraget, vet jeg ikke. Jeg vet bare at Gud har lagt innen humoristisk vri på min rolle i slutten på dette spillet. Men det overlater jeg til leseren å oppdage.

Vitenskap, Benjamin Libet /fri vilje?
Den vitenskapelig forskningen til den amerikanske nevrologen, Benjamin Libet, viste, i det minste, at vi ikke har fri vilje, men at våre valg allerede er avgjort når vi selv gjør et bevisst valg. 17 universiteter fra mange land har gått sammen for å finne forklaringen. Kanskje de også kan prøve å få kontakt med ledeånden. Med tre mikrofoner, en i hvert øre og en på strupen, kan kommunikasjonen lett gjøres opptak av når jeg snakker og spør.

Nicolas Notowitch

Først vil jeg understreke at jeg har all mulig respekt for det Jesus, Issa var, og for den tragiske behandlingen han fikk som korsfestet.Det er fortalt i både kristne og buddhistiske tekster, Det han lærte om menneskelig sameksistens, er fortsatt den beste oppskriften på fred: Ubetinget kjærlighet, respekt, tillit og medfølelse for hverandre.

På internettet kom jeg over en bok om Jesu ukjente liv, skrevet av russeren Nicolas Notowitch i 1894. Fra 1877—1878 reiste han til India og Kachmir, hvor Jesus, som ung gutt bodde og studerte buddhisme. Boken forteller at etter skikken, skulle Jesus giftes bort i 12-13 årsalderen. Det ville han ikke, og rømte østover med en handelskaravane for å bli buddhistmunk. Notowitch besøkte Hemis-klosteret, ett av stedene Jesus hadde bodd mens han var i India. Der fikk han se kopier av de gamle hellige skriftene om Jesu` — Issa`s liv. Bokrullene fikk han opplest, oversatt og skrevet ned, og utgitt på fransk, «La vie inconnue de Jésus-Christ.»

På originalspråket, fransk, skrev jeg ned hele fortellingen som omhandler Jesu liv og virke, helt fra fødsel og til rettssaken der han ble dømt til døden. Satte det over til norsk gjennom google oversetter, og fikk et rimelig godt innblikk i hva som hadde skjedd.

Etter romernes herjinger i Israel, ville Jesus, vidgjeten som han allerede var i India, tilbake for å trøste sitt folk, sine brødre og søstre, som han kalte dem, og som tok imot han med åpne armer. De innsatte makthaverne ble redd for oppstand, og arresterte ham. Alt som var sagt av partene under rettergangen, ble nedskrevet. Argumentasjonen. Hvordan de gamle, vise Hebréerne forsvarte Jesus og ville ha Pilatus til å frikjenne ham — fordi Jesus snakket om Gud som konge, ikke at han selv ville bli konge i Israel. Til slutt, i raseri, dømte Pilatus Jesus til døden og frikjente de to røverne. De gamle, vise Hebréerne vasket sine hender for ikke å ha skyld i den urettferdige dommen.

Den kristne versjon av dramaet, er motsatt: Røverne ble også korsfestet, og det var Pilatus som vasket sine hender. Jeg vet ikke hva som er rett, men tror de gamle buddhistiske tekstene fra den tiden kanskje er mer til å stole på enn senere muntlige overleveringer.

Joar Hoel Larsen
Nylig kom jeg over et korrespondentbrev fra Joar Hoel Larsen, 24.des. 2011, om Jesu liv i India. Da Jesus ble gravlagt, og graven senere ble funnet tom, hadde han overlevd på grunn av sine evner til kroppskontroll som munk. Sammen med moren, Maria, fikk de hjelp til å kom seg østover, og kom etter 16 år til Kashmir. Der levde han til han døde, 80 år gammel. Helt siden den tid har han vært både kjent og aktet av folket der fram til vår tid.
https://www.nrk.no/urix/new-delhi_-jesu-liv-i-india-1.7922353

Tor Alvestad,
Toppsundveien 1315,
9423 Grøtavær.
Norge
Kontakt: alvestadtor1@gmail.com

——————————————————–